Lørdag 9. februar blir stående som en merkedag for hele Nes-bygda, og for barneidretten i Nes vel og bygdeutviklingslag (NVBU) spesielt.

Rundt 70 entusiaster, med og uten ski, fant veien til den høytidelige åpningen med snorklipping. Høy stemning med gratis pølser, toddy og Kvikk Lunsj gjorde dagen fullkommen.

Grodd igjen

Den gamle lysløypa var grodd igjen. Samtlige pærer i lysmastene hadde gått.

Hvor vanskelig kunne det være å sette den i stand? Det skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort.

Barna i NVBU Barneidrett hadde alle et stort ønske om å kunne hygge seg ute og gå på ski også etter mørkets frembrudd. Men selv den mest ihuga dugnadsgjengen klarer ikke å oppdrive lyspærer, som gått ut av produksjon.

Å gjenskape den gamle lysløypa lot seg bare ikke gjennomføre. I hvert fall ikke på dugnad. Dessuten var den i bratteste laget for de yngste barna.

Ildsjeler gir ikke opp

Men ildsjeler er ildsjeler, og de gir som kjent ikke så lett opp. Her skulle det søkes om pengebidrag der det kunne søkes.

Anne Marie og Espen Heggerudstad tok grep. Hun primus motor for barneidretteni bygda og han skog- og anleggsentreprenør. Med andre ord et perfekt team for prosjektet.

­– Man lærer mye underveis i slike prosesser, forteller Anne Marie, og utdyper:

– Vi søkte og fikk midler både fra Sparebankstiftelsen DNB, Sparebankstiftelsen Sparebank 1 Ringerike Hadeland og Ringerike kommune.

Kompliserte regler

Reglene var mange og kompliserte. Noen måtte også stå som ansvarlig for prosjektet. Tillatelse fra alle berørte grunneiere måtte innhentes.

– Puh! Det var mye jobb. Og ikke minst mye arbeid som ingen ser. Papirarbeid, godkjenninger og ikke minst planlegging og prosjektledelse. Men det var definitivt verdt det, når vi nå ser resultatet, konstaterer prosjektlederen stolt.

Hun fremhever at absolutt alle har vært positive – både grunneiere og de økonomiske bidragsyterne.

– Uten dem hadde det vært umulig å gjennomføre.



Helt ny trasé

En god del lar seg rett og slett ikke gjøre på dugnad. Ressurskrevende arbeid som graving, trefelling og elektrisitet setter store krav til både utstyr og sikkerhet. Og ikke minst menneskelig kompetanse.

Det er her ektemannen til Anne Marie kommer inn. Sammen med løypekjører og formann i Nes sti- og løypeforening (NSOL), Viljo Finnøen, la Espen opp det praktiske løpet.

– Traseen er lagt på et helt annet sted enn den gamle, så det ble heftig med trefelling og fjerning av kratt, smiler Espen.



Skigym, ikke innegym

Store maskiner måtte til både for å hogge og frakte bort trær og buskas. Men dette er jo Espens og Viljos spesialfelt og en del av hverdagen.

– Det var mye jobb, men riktig utstyr betyr alt, poengterer de to.

Den nye lysløypetraseen er nå lagt på nedsiden av skolen og barnehagen langs Begnaelva, videre i en sløyfe i området foran skolen, deretter går den gjennom undergangen til E16 og videre i en sløyfe i området ved fotballbanen.

– Med denne løsningen kan de minste barna bruke den delen av løypa som går i nærområdet til skolen og barnehagen, mens de litt større barna kan gå hele den 3 kilometer store runden, påpeker Espen.

Nesningene kan nå titt og ofte observere at skolen velger skigym fremfor innegym.

– Lysløypa er primært laget for skolen og barnehagen, skyter Anne Marie inn, og blir nesten rørt av å se barna kose på ski seg i den nye løypa.

Tursti til sommeren

Den nye løypa er blitt perfekt – spesiallaget for både skole og barnehagen som ligger ved siden av hverandre på Nes.

Anne Marie og Espen forteller at 80 prosent av totalkostnaden har gått til el-utstyr (lysmaster), og nå skal resten av potten blant annet brukes på å sanere den gamle lysløypa.

– Gamle master og kabler skal tas ned, fraktes bort og leveres til godkjent forsvarlig destruksjon. Dette blir en stor dugnad, sier Espen, men medgir at også denne delen av prosjektet inneholder elementer som koster penger.

Noe av potten er også holdt av til å gruse opp løypa for turbruk om sommeren.

– Det er viktig å utnytte ressursene fullt ut, er Espen, Anne Marie og Viljo enige i, og gjentar til slutt:

– Ingenting av dette hadde latt seg gjøre uten sponsorene Ringerike kommune, DNB Stiftelsen og Sparebank 1-stiftelsen – og ikke minst velvillige grunneiere.